Ja då har dom satt igång och vi håller alla tummar vi kan för att Vefsna ska återhämta sig…
Se Nrk Nordlands reportage från den 18 augusti här
Den en gång så storslagna laxälven Vefsna där jag, Jonas och Mattias har varit några gånger och jagat Vm titeln i flugfiske efter havsöring har haft det jobbigt i många år.
Gyro som härjar i älven och misslyckade försök tidigare år har satt sina spår, men nu har organisationen Vefsnaprojektet fått pengar och en långsiktig plan för att återskapa forna tiders storlaxälv.
Vefsna som idag är en av Norges bästa havsöringsälvar med stor stigning varje år.
Se Nrk Nordlands reportage om vefsna 23 augusti här
Här ett norskt inlägg om behandlingen av Gyrodactylus Salaris.
17. august starter kjemisk behandling for å få laksen tilbake i Vefsna. Vefsna-laksen regnes som tapt i naturen på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Den kjemiske behandlingen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Vefsna-regionen starter 17. august. Dette er første del av den toårige bekjempelsesaksjonen mot lakseparasitten.
– Med denne behandlingen håper vi å oppnå den samme positive effekten vi blant annet har oppnådd i Rana-vassdraget. Situasjonen i Vefsna er kritisk, og det er svært viktig at vi kommer lakseparasitten til livs og får friskmeldt lakseelva. I tillegg utgjør vassdragene i Vefsna-regionen i dag en stor smittefare for nabovassdragene Rana og Namsen, sier Jarle Steinkjer, seniorrådgiver ved Direktoratet for naturforvaltning (DN).
G. salaris ble dokumentert i Vefsna i 1978. Parasitten er en knapt synlig snylter som lever på huden hos lakseunger, og den er regnet for å være blant de største truslene mot ville laksestammer i Norge. Det er beregnet at lakseparasitten fram til i dag har gitt et inntektstap i Norge på tre til fire milliarder kroner.
Utvidet område
De første forberedelsene til kjemisk behandling av Vefsna startet for mange år siden. Allerede i 1992 ble fisketrappene i Vefsna, Fusta og Drevja stengt for fiskeoppgang. Undersøkelser i 2009 resulterte i nye funn av parasitten i Fustvatn, Mjåvatn og Ømmervatn i Fustavassdraget. Dette gjorde at bekjempelsesområdet måtte utvides.
Miljøverndepartementet vedtok i vår å bruke rotenon for å utrydde lakseparasitten i vassdragene og i innsjøene i 2011 og 2012. I revidert statsbudsjett har Stortinget bevilget de nødvendige midlene til aksjonen.
Store krav
Jarle Steinkjer har stor tro på at behandlingen blir vellykket.
– Vefsna er et veldig håndterbart vassdrag. Størrelsen er en utfordring, men dette er først og fremst et doseringsspørsmål. Vi går i dag mye grundigere til verks enn det som var tilfelle på 90-tallet.
De nye retningslinjene for rotenonbehandling stiller store krav til behandlingen. Det skal gjøres to fullskala behandlinger to år på rad, konsentrasjonen skal være tilstrekkelig, og det må settes av nok tid og ressurser til planlegging og forarbeid. Rana er det første vassdraget som har blitt behandlet etter de nye retningslinjene, noe som førte til en friskmelding i 2009.
Viktig verktøy
En uavhengig evaluering av metoder til å bekjempe G. salaris avgitt i 2008 konkluderte med at rotenon er den eneste kjemiske metoden som har fjernet parasitten fra infiserte vassdrag. Rotenon er derfor forvaltningas viktigste verktøy for å bekjempe parasitten. Rotenon er en naturlig plantegift som hindrer oksygenopptaket hos fisk og andre dyr som puster med gjeller. Forskning har vist at påvirkede arter reetablerer seg fra ubehandlede deler av vassdragene etter rotenonbehandling, videre at fiske- og insektegg overlever behandlingen.
– Av de undersøkelsene som er gjort de siste 30 år har vi ikke sett noen eksempler på at arter har forsvunnet fra vassdrag som er behandlet, sier Steinkjer.
Det gjøres samtidig et stort arbeid for å bevare og raskest mulig gjenoppbygge fiskebestandene i Vefsna-regionen etter rotenonbehandlingen. Målet er at bestandene er gjenoppbygd når vassdragene friskmeldes.
– Vi skal samarbeide videre med grunneierne i tiden framover for å på best mulig måte bygge opp fiskebestandene i elver og innsjøer så raskt som mulig.
Ufarlig for mennesker
Konsentrasjonen av rotenon ved behandling er så lav at det ikke medfører noen kjent helserisiko for mennesker. De første dagene etter behandling tilfredsstiller vannet imidlertid ikke krav til drikkevannskvalitet, og vannet bør ikke brukes som drikkevann for mennesker, melkekyr og husdyr som skal sendes til slakting.
Elvene i regionen skal behandles sommeren 2011 og 2012. De tre innsjøene i Fustavassdraget der lakseparasitten er dokumentert skal behandles i oktober-november 2012.
Håll tummarna att vi om några år, åter igen kan få fiska storlax o grov havsöring i ett Vm..